Take me to the place where the place where the white boys dance

Lene Marie elsker å lese. Som jeg har fortalt allerede leser jeg Maya Angelou's Gather Together in My Name, men jeg leser også en forstyrrende morsom bok av Joshuaa Ferris. Den heter Then We Came to the End, og er en forstyrrende bra bok! Vi følger en avdeling i et av Chicagos grågustne kontorbygg i deres hverdag, det er som en hel sesong av the Office, bare tusen ganger bedre og i bokform. Folk drikker kaffe, sladrer og bryter sammen psykisk om hverandre, og du leser deg gjennom alt som er vakkert og trist med mennesket på samme gang. Jeg elsker bøker som på en nær, ekte, søt og uskyldig måte beskriver menneskets styggvakre sider. Den er dritmorsom. Les den. Nei, det er ikke et forslag. It's a command, da veit.
Note 1: Lærer russisk. Dritvanskelig, men utrolig fascinerende.
Note 2: Lene Marie elsker indie:) Å høre Believe me natalie (The Killers) er kjærlighet

It's a great day to be an eskomo

Maya Angelou

Det hender at jeg får sånne kick. Du veit, når noe plutselig blir heeeeelt forelska i et band eller en film eller et fenomen. Jeg er forelska i Maya Angelou. Jeg har lest ett dikt og femti sider av en av hennes bøker. Det er som den gangen jeg leste Naiv.Super. og priste Erlend Loes navn i to måneder. jeg synes fortsatt Erlend Loe er en av Norges beste forfattere. Jeg har ikke lest fler av hans bøker.
Men nå er det altså Maya Angelou. Amerikansk danserinne, poet, forfatter og civil rights activist, hun stjal hjertet mitt. Denne boken beskriver denne afroamerikanske, 17-årige alenemoren på vei ned i Amerikas sosiale gjørmepytt hvor hun lever som prostituert og horemamma. Jeg har som sagt ikke lest så mye, men jeg liker boken veeeeeeeeeeeldig mye... Er du interessert, bør du definitivt lete den opp. Jeg bør forresten fortelle deg at du muligens bør lese I Know Why a Caged Bird Sings først, som ikke bare er den første boken i en serie av seks selvbiografier der GTIMN er nr. 2, men den er også allerede en klassiker i Amerikansk litteraturhistorie.



Tja. Lissom. Wow, guy. Les.

Akward...

Akward. Første innlegg i en blogg er alltid akward. Jeg vet dette fordi jeg har skrevet "første innlegg i min blogg" typ tre ganger. Jeg prøver så godt jeg kan å oppdatere bloggene mine en gang i blandt, men jeg forsømmer de alle totalt... Så jeg prøver igjen. Forth time's the charm, right? Urgh...
Om du er interessert, heter jeg forresten Lene Marie. Jeg oppholder meg for tiden i Minnesota, USA som utveklsingsstudent. Det er i grunn fint her. Hmm. Jeg er dødsforelska i The Killers, verdens beste band noensinne, og jeg elsker folk som kler seg rart. Jeg kler meg bare i klær fra H&M. Spennende. Jeg liker å lese, nettop ferdig med Erlend Loe's Naiv.Super. for tredje gang, og leser nå Maya Angelou's Gather Together In My Name (heeeerlig, sassy, I'm-black-so-don't-f**-with-me-unless-I-say-you-can litteratur). Min drøm er å en dag kunne snakke norsk, engelsk, spansk, russisk, latin og gresk flytende. Jatta.

Ciao, bellas...